Viser arkivet for stikkord underskryt

Naboen

Avsnitt 2 i serien Jeg, en gråblogger

Heldigvis har jeg ikke katt. Og heller ingen andre dyr. Hver dag må jeg lide meg gjennom naboens kattevask, katte lufting, kattetrening og katteterapi. Ja, naboen min snakker med katten sin. Huset vårt eier ingen form for isolasjon. Alle lyder går tvers gjennom. Kvelden er verst. Da forteller naboen alle sine frustrasjoner til katten. I en lang monolog med et og annet avbrudd av sorten; mjau. En ettermiddag kom katten helt opp til min etasje. Jeg stod helt stille. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? Katten og jeg stod å så på hverandre i 14 minutter uavbrutt. Jeg vet ikke hva dyret tenkte, men jeg tenkte; «for en uhøflig katt». Den var skitten, våt og luktet mus. Den beveget seg sakte mot meg. Jeg rygget baklengs innover stuen. Lukket øynene og ba til Gud. Fem minutter senere var katten borte. Men siden denne hendelsen har jeg hatt mareritt.

Når naboen ikke snakker med katten, snakker hun med moren sin. Spør hvordan hun skal vaske klær med vinflekker. Om moren har noen penger å avse. Dette er en fortrolig samtale, men pga av dårlig isolasjon hører jeg alt. At naboen lever med åpen dør, gjør ikke saken bedre. Selv har jeg kun en gammel far på besøk. Vi orker ikke prate. Så vi sitter heller i taushet og lytter til naboens sladder. Jeg lurer på om jeg skal bytte med naboen. Kanskje hun kan låne min far og jeg hennes mor? Katten kan hun få ha særeie på.

Når alt er håpløst går jeg utendørs. Men det skal ikke gjentas. Der møter man kryptiske mannfolk. Menn som vil låne deg. Lukte på deg, som om jeg er noen katt! Men dårlig timing, -lyssetting, og selvkontroll har alltid forfulgt meg.

Jeg, en gråblogger

Nå starter en ny serie på bloggen om meg og mitt. Men jeg vil at du skal kjenne deg igjen, og få noen nye tanker. Serien heter “Jeg, en gråblogger” . Det blir et personlig prosjekt, avslørende men også morsomt og spennende!

Serien kommer fordi jeg er møkk lei av rosablogger og selvskryt på sosiale medier. Og jeg er ikke alene. I Aftenposten Innsikt, september, står det at “underskryt” er det nye. Det vil si at en heller enn rosa skryt, forteller om personlige kriser og kleine situasjoner.

Real me. Usminket, småklein og grå.

Dagens avsnitt:

I bloggverdenen får de rosa og glatte bloggerne altfor mye oppmerksomhet. Jeg er verken rosa eller glatt. Jeg er grå, grønn, brun, svart, litt blå, kantete, ujevn, til tider trist og stort sett jævla sliten. For meg var det fint å blogge om en dysleksidiagnose som forklarer hvorfor jeg bruker dobbelt så lang tid på å lese pensum som andre studenter. Og jeg skrev om mitt forhold til NAV, min aktivitetsplan og målet om å ende opp i arbeidslivet. Hjelpen fra NAV, blant annet arbeidsavklaringspenger på ca. 8000 kr i måneden utbetalt, gjør at jeg kan utdanne meg samtidig som jeg er i en prosess mot å bli frisk. Jeg er takknemlig for alt dette, men vi får se hvor avklaret jeg blir. Å kunne dele tanker på bloggen kjennes fint. Og det er mange som har det på akkurat samme måte.