Viser arkivet for stikkord tur

Mannen som lærte meg å gå

Så feil kan man ta. Men i 2008 lærte jeg meg tilslutt å GÅ.

Før 2008 drev jeg med spasering, rusling, lat vandring
eller diffus slentring med bena.
Uten mål og mening.
Men i dag er det å gå blitt et rent blodslit.
Og det kan jeg takke årets festspilldikter, Tomas Espedal for.

Sjekk ut denne mannen

Jeg satt på mitt favorittsted. Timene gikk, men jeg bare måtte lese ferdig
Tomas Espedals bok “GÅ. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv".
Etterpå gikk jeg målløs ut, mot lungårdsvannet i Bergen.
Jeg gikk sikkert 7 runder rundt vannet.
Jeg klarte ikke å slutte å beveger bena.
Tanker jeg ikke visste at jeg hadde, suste gjennom hodet.

Kunsten å leve et vilt liv

Rasfare? Dit skal jeg ihvertfall gå

Bevegelse er målet,
mens destinasjon bare er en irriterende forstyrrelse.
Jeg går helst så langt at mobildekningen svikter.
De kommende dagene gjentok jeg turen rundt vannet.
Ukene etter utvidet jeg ruten og snart hadde jeg trålt alle Bergens gater.
Jeg kjenner nå alle byens smitt og smau.
Uten GPS!
Det å gå langt og lenge har blitt en besettelse.
Det å stadig forlate et sted er en befrielse.

Ingen gjennomgang- ingen hindring

Om jeg har en avtale innen ti minutters avstand blir jeg frustrert.
Det blir fort kort.
Jeg får jo ikke varmet opp en gang.
Derfor legger jeg alltid inn en omvei.
Jeg bor midt i byen.
Daglig har jeg ærend i sentrumskjernen.
Og hver dag går jeg derfor ned til bryggen,
utover mot sandviken, kanskje helt til IKEA og så tilbake til byen igjen.
Ellers går det galt.
Det er ikke alltid turen som er målet,
men det det å kunne tenke fritt.
Og det gjør jeg best når jeg går. Ute.
Når jeg går seg jeg dessuten mye nytt og spennende.
Jeg møter nye folk og ser rare ting.

Kunsten å leve et poetisk liv

Det var ingen hjemme. Men jeg gikk inn og tok poetisk pause

Jeg tar bena fatt, uansett destinasjon.
Jeg står gjerne opp tre timer før en avtale, bare fordi jeg SKAL dit.

I går gikk jeg til Nesttun.
Det tok 1 time og 45 min (jeg hadde termos og matpakke med i sekken).
Da jeg var halvveis, fant jeg en benk og tok en pause.
Beina ville mest bare gå, men jeg inngikk et kompromiss med bena om 10 min pause.
Jeg så bybanen flere ganger, men jeg tror nesten jeg gikk like fort som banen.
(Dessuten kræsjer den hele tiden).
Da jeg kom frem gikk jeg inn på Rema1000, kjøpte en banan og snudde.
Nå er jeg hjemme igjen.
Og planlegger morgendagens tur(er).

Boken “GÅ. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" er en herlig og kul bok.

Hvis du tror du kan gå, så tar du feil.
Les Espedal og tro om igjen!

PS: vil du oppleve Espedal live?
Møt opp på Norli- Galleriet, 20.mai kl 20.00 (det er gratis).

Puls

Sjekk ut pulsen,
sett opp farten,
framover på asfalten,
– fram mot treffet med deg sjøl,
langt, langt, langt. Langt, langt der framme

jeg foretrekker smale stier

Lengsel er min GPS Lite stress Pulserende vandrer mot ukjent terreng kommer uansett frem til et nytt hjem jeg tester pulsen

-den er sulten

men stillheten rår her jeg går tre mil gjenstår hva skal jeg si liggende på en lukket sti