Viser arkivet for stikkord litteratur

Skriv ned til beinet

Jeg har vært på kongress på Hotel Norge de siste par dagene.Temaet var kunst, kultur og psykisk helse. Jeg deltok med opplesning av eget dikt fra tidsskriftet Kraftverk, og fortalte litt om bloggen da.

Kongressen lokket med kjente navn som forfatterne Gunnar Staalesen, Vigdis Hjort og Märta Tikkanen. Det var desidert Tikkanen som gjorde størst inntrykk.

Den populære forfatteren tok seg tid til bok-signering og litt small-talk.

I romanen, “Århundradets kärlekssaga” beskriver hun samlivet med sin nå avdøde mann, Henrik Tikkanenen, som var alkoholist og kunstner. Tikkanen er prisbelønnet for sine kunstneriske skildringer av en dypt menneskelig opplevelse.

Det var spesielt sterkt å høre Tikkanen fortelle om den tyngste tiden av sitt liv. Om da sønnen fikk virus feber som 16-åring og svevde mellom liv og død. Historien endte heldigvis godt. Sønnen overlevde, tok eksamener og ble offiser.

Avsluttningsvis leste Tikkanen opp en SMS hun hadde mottatt av sin datter, som sliter med lese – og skrivevansker; “Mamma ring sen sei ka sa”. Etter å ha tenkt seg om forstod Tikkanen hva datteren mente; “Mamma ring senere og si hva Kristina sa”. Datteren hadde formulert seg ved kun å bruke verbene. Tikkanen mente dette er essensen av skrivingen. Å kutte ut allt overflødig, helt til du står igjen med kun det du vil si.

All kunst er en søken etter noe. Man vet ikke hva, men det er hemmeligheten i kunsten. Man lever, skriver og skaper den frem. – Märta Tikkanen.

Just now

Den britiske aviskioskkjeden WHSmith selger flere hundrevis av ulike magasiner. Etter en drøy time falt valget på britiske ELLE og Annual magazine of the Economic and Social Research Council.

God blanding.

See you later…I am going to my happyplace.

Tidsskriftet Kraftverk

Kraftverk er en dikt- og prosasamling som kommer ut fire ganger i året og er åpen for alle uetablerte skrivere. Jeg har opptil flere ganger sendt inn kryptiske tekster og fått dem på trykk. I går var det lansering av utgave nr. 41 på Cafe Opera. Jeg var ekstra nervøs siden jeg skulle lese et par av tekstene mine. I dag husker jeg minimalt fra seansen, men her er ihvertfall et bildebevis.

På trygg grunn. Forfatter Cecilie Holck satt vakt i bakgrunnen.

Forfatter Cecilie Holck (som endelig har fått smilet tilbake) holdt foredrag om skriveprosessen og stod for kveldens musikalske innslag.

Holcks siste bokutgivelse er den samtidssatiriske romanen “Lille Hjelper”. Sjekk den ut!

Det å skrive handler mye om det å unngå å skrive, innledet Holck. Å bli distrahert er jo det å se. Avsporinger i hverdagen åpner opp for blikket. Når Holck sitter fast i skrivingen pleier hun å dra utenlands. Alene. Behovet for å skrive kommer ofte for dem som befinner seg på utsiden. Litt sånn på sidelinjen. Å skrive blir et forsøk på å få en form på kaoset.

Etter respons på Twitter, har jeg fått vite at den selvsamme og uforlignelige Cecilie Løveid befant seg i salen. Hadde jeg visst dette da jeg leste, hadde jeg nok besvimt.

HER kan du lese Kraftverk nr. 41.

Utenriks #Litteraturhuset

Det er ingen tvil om at Litteraturhuset og ansettelsen av daglig leder engasjerer bergenserne. Men hva tenker utlandet? Jeg sendte min utenriksmedarbeider til Kilimanjaro (Afrika) for å finne ut mer.

FRA UNGKUL’S UTSENDTE

Også her nede ved foten av Kilimanjaro – det betyr jo ikke “bokfjellet” for ingenting, er ansettelsen av Kristin Helle-Valle breaking news. Folk stopper hverandre på gaten for å avreagere at det endelig er tatt en av gjørelse. Frukt og grønnsakhandlerne kaster varene sine høyt opp i luften av glede. Mens andre bare står og ser kontemplerende ut i luften. Fordi de kanskje har hatt en annen favorittkandidat, men så ble det altså Kristin allikevel. “Ja, ja” tenker de, før de vender tilbake til den nye bestselgeren de er i ferd med å ta knekken på. Det er bare i krokene på de minste, mest off the track opposisjonelle bokkafeene i Kilimanjarotraktene det skumles om at Kristin ikke er det beste valget som kunne gjøres. Men slike kafeer er det heldivis svært få av i disse traktene.

Keenadiid Kagwema – Kilimanjaro

Knut Nærum

Norges morsomste mann gjestet i går Det Akademiske Kvarter i anledning protestdagene i Bergen. Nærum leste fra bøkene sine samt fortalte oss litt fra sitt «begivenhetsløse liv» (han om det). Fredag kveld sovnet satirikeren til lyden av krangel utenfor hotellet. Det sluttet med at noen sa «au» og så ble det stille. Bergen er jo en vedvarende protestfestival. Dere er så sinte. Så hvorfor «protestdager»?

Godt forsøk. Nærum beklaget at han ikke klarte å uttrykke nok raseri.

Nærum er ingen rasende person. Han var litt opprørt på 80-tallet, men ikke nå lenger, beklaget han. Det eneste han i dag er motstander av er særskrivingsfeil og likegyldighet. Da det ble åpnet opp for spørsmål, reiste jeg hånden i været; har du noen historier fra Litteratursymposiet i Odda? Med kodeord nachspiel? Jeg spør for en venn, la jeg til. Nærum smilte kledelig og sendte sin hilsen til barna på biblioteket i Odda, som dessverre ikke fikk besøk av satirikeren (…). Men Nærum lover å komme tilbake til Odda, til barna og til nye nachspiel.

Protestdagene i Bergen varer til 1. mars. Utnytt det!

Nå kan vi glede oss på alvor!

Vi har ventet lenge på Litteraturhuset i Østre Skostredet. Etter en lang prosess er endelig sjefen på plass. Tirsdag 14.februar, kunne Kristin Helle-Valle puste lettet ut, hun fikk beholde jobben som daglig leder for det kommende litteraturhuset i Bergen.

I vinduet kan du skimte meg som står og venter i Østre Skostredet 5-7.

Men hva har sjefen tenkt å fylle huset med? Og blir det plass til ungdommen?
Jeg sendte den travle Kristin Helle-Valle et par spørsmål.

  • Hva betyr litteratur for deg? MYE. Kan ikke leve uten.
  • Hvem er din yndlingsforfatter? Doris Lessing.
  • Hva er ditt favorittsted i Bergen? Smugene og de krokete gatene.
  • Hvem er drømmegjesten din til åpningsdagen? Siri Hustvedt og Paul Auster – men de kommer ikke før i januar
  • Blir det ungdoms-arrangement på Litteraturhuset? Ja.
  • Kan du love at Litteraturhuset åpner høsten 2012? Ja! Og det er det entreprenøren som har lovet!

Du kan høre mer om Helle-Valles planer for litteraturhuset på neste Manøver.
Møt opp på Chagall i Vaskerelven 1, torsdag 23.februar kl 19.00.

En blå notatbok

Jeg liker bøker som handler om at ting faller sammen.
Sist var det pga en katt i boken Desperate Personer.
Denne gangen skyldes kollasen en blå notatbok.

Orakelnatt av Paul Auster

Forfatteren Sidney Orr har vært alvorlig syk.
Når romanen starter, er han på bedringens vei.
Konen må derfor avlyse timeavtalen hos begravelsesbyrået.
Men når Sid kjøper en blå notatbok, begynner ting å rakne.
Han blir fanget av en uhyggelig verden som truer med
å ødelegge ekteskapet hans!
I tillegg brister hans tro på virkeligheten.

Slapp av!

Auster får alt til å flyte over i hverandre.
Men, du blir ikke forvirret.
Tvert i mot.
Du vil oppleve en virkelighet, skapere enn noen gang!
Orakelnatt er på en måte en meditasjon over fiksjon og virkelighet,
men og en reise i en manns fantasi.

Les og finn, ikke svarene, men enda flere spørsmål!

PS. Idag var jeg på Norli og kjøpt meg en blå notisbok.
Nå skal nemlig jeg og forandre på virkelligheten!

Fett!

Nei, dette innlegget skal IKKE handle om låten til Lars Vaular (selv om den er kul).
Nå er det FETT, det feministiske tidsskriftet som skal hylles.
Hvert fall det siste nummeret.
Rosinen i pølsa er intervjuet med Agnes Ravatn!

Bladet som sikrer deg sommerlatter:

Humorspesial!

Satiriker Markus Gaupås Johansen, spør hvor de kvinnelige komikerne er.
HÆ?
Bla opp på s. 17 da vel!

Der finner du henne.

Ok.
Ravatn er tydeligvis ikke en hyperglad person. (Hvem er nå det?)
Men det blir det god humor av!

Psst: i Fett avslører Ravatn hva som faktisk får henne til å le!

Du finner Fett på Norli eller Narvesen.

Skjønar du kva eg seier?

Partiet Høgre vil gjere sidemål til eit kosefag.
Litt meir ala; “no les vi eit nynorsk dikt og får det unna”.
Eg tullar ikkje.
No vil dei gje skuleelevane rett til sjølv å velje bort sidemål.
Har du tenkt å velje det bort?
Kanskje du ikkje eingong skjønar kva eg skriv her.

Du veit ikkje kva du missar.
Høgre meiner du sjølv veit best kva som er bra for deg.
At du veit når du er 15 år kva språk du treng.
Eg er samd med Høgre at du sjølv veit kva som er best for deg.
Men berre dersom du seier ja til nynorsk!

Ver kul, sei JA

Sjølv angrar eg på at eg ikkje fylgde betre med i timane med nynorsk.
Då vi øvde på nynorsk bøying.
For i dag skulle eg likt å skrive heilt korrekt nynorsk.
Ikkje kvasi slik som her.
Eg trur verden blir betre med nynorsk.
Berre høyr kor poetisk verda blir;

Eg vakna og fann kaffikoppen .
Sat meg ved glaset og såg ut på fuglane.
Det var stilt og sola varma andletet.
Det var berre eg som var vaken.
Eg skulle snart ut i verda….

Eg håper for nynorsken si skuld at dei som ikkje likar nynorsk blir mobba.

Så mykje bra litteratur og kulturpersonlegdommar som det finnast innanfor nynorskens verd.
Til dømes Jon Fossa som skriv komplisert enkelt, men poetisk,
og Ragnar Hovland som er ei artig skrue,
og desperadoen Agnes Ravatn som tidligare har vore omtalt her

Are Kalvø (satire på høgt nivå)
Linda Eide (journalist, programleiar)
Noreg i dag (lokalnyhende på sitt beste)
Olaug Nilsson (forfattar av den komande filmen “Få meg på for faen”)
Det norske teater i hovudstaden (spelar på nynorsk)
Og listen kunne vore lengre…

slik ser bokhylla ut no

Gjennom ord blir verda stor.
Verda blir mindre utan nynorsk.

Kor mange feil det er i denne teksten, tør eg ikkje tenkje på.

Mannen som lærte meg å gå

Så feil kan man ta. Men i 2008 lærte jeg meg tilslutt å GÅ.

Før 2008 drev jeg med spasering, rusling, lat vandring
eller diffus slentring med bena.
Uten mål og mening.
Men i dag er det å gå blitt et rent blodslit.
Og det kan jeg takke årets festspilldikter, Tomas Espedal for.

Sjekk ut denne mannen

Jeg satt på mitt favorittsted. Timene gikk, men jeg bare måtte lese ferdig
Tomas Espedals bok “GÅ. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv".
Etterpå gikk jeg målløs ut, mot lungårdsvannet i Bergen.
Jeg gikk sikkert 7 runder rundt vannet.
Jeg klarte ikke å slutte å beveger bena.
Tanker jeg ikke visste at jeg hadde, suste gjennom hodet.

Kunsten å leve et vilt liv

Rasfare? Dit skal jeg ihvertfall gå

Bevegelse er målet,
mens destinasjon bare er en irriterende forstyrrelse.
Jeg går helst så langt at mobildekningen svikter.
De kommende dagene gjentok jeg turen rundt vannet.
Ukene etter utvidet jeg ruten og snart hadde jeg trålt alle Bergens gater.
Jeg kjenner nå alle byens smitt og smau.
Uten GPS!
Det å gå langt og lenge har blitt en besettelse.
Det å stadig forlate et sted er en befrielse.

Ingen gjennomgang- ingen hindring

Om jeg har en avtale innen ti minutters avstand blir jeg frustrert.
Det blir fort kort.
Jeg får jo ikke varmet opp en gang.
Derfor legger jeg alltid inn en omvei.
Jeg bor midt i byen.
Daglig har jeg ærend i sentrumskjernen.
Og hver dag går jeg derfor ned til bryggen,
utover mot sandviken, kanskje helt til IKEA og så tilbake til byen igjen.
Ellers går det galt.
Det er ikke alltid turen som er målet,
men det det å kunne tenke fritt.
Og det gjør jeg best når jeg går. Ute.
Når jeg går seg jeg dessuten mye nytt og spennende.
Jeg møter nye folk og ser rare ting.

Kunsten å leve et poetisk liv

Det var ingen hjemme. Men jeg gikk inn og tok poetisk pause

Jeg tar bena fatt, uansett destinasjon.
Jeg står gjerne opp tre timer før en avtale, bare fordi jeg SKAL dit.

I går gikk jeg til Nesttun.
Det tok 1 time og 45 min (jeg hadde termos og matpakke med i sekken).
Da jeg var halvveis, fant jeg en benk og tok en pause.
Beina ville mest bare gå, men jeg inngikk et kompromiss med bena om 10 min pause.
Jeg så bybanen flere ganger, men jeg tror nesten jeg gikk like fort som banen.
(Dessuten kræsjer den hele tiden).
Da jeg kom frem gikk jeg inn på Rema1000, kjøpte en banan og snudde.
Nå er jeg hjemme igjen.
Og planlegger morgendagens tur(er).

Boken “GÅ. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv" er en herlig og kul bok.

Hvis du tror du kan gå, så tar du feil.
Les Espedal og tro om igjen!

PS: vil du oppleve Espedal live?
Møt opp på Norli- Galleriet, 20.mai kl 20.00 (det er gratis).