Viser arkivet for mai, 2012

Kulturell høytid i Bergen

Her har dere en stemningsrapport fra Festspillene så langt.

Fra åpningsseremonien på Torgallmenningen. Solen dukket opp i anledning festspillenes 60 års jubileum.

Dronningen kastet glans på åpningen av Festspillutstillingen “Surplus”.

Rusten fiskebåt utgjør årets festspillutstilling. Kunst?

Skipsvraket vekker uansett nysgjerrighet blant kidza.

En performance av kunstneren Marianne Heier vises kontinuerlig på en skjerm utenfor Kunsthallen Landmark.

Hurtigmat. Grillet kyllingspyd og pølser rett fra gaten.

I kveld tar jeg en time-out fra hjemmeeksamen for å sjekke ut Norges beste hallingdansere i samspill med kinesiske kung fu-munker i Bergens storstue, Grieghallen.

Photo

Røde diamanter

Jeg har tatt en liten pause fra Festspillene for å konsentrere meg om hjemmeeksamen. Det betyr at jeg må sitte innendørs og skrive 4500 interessante ord på 1 uke. For en fersk dyslektiker er det det samme som å bære sandsekker opp en trapp i en uke. Heldigvis syntes noen synd på meg og kom innom med litt sommer.

Jordbær og Goji bær som gir utholdenhet, styrke og energi. #win

Har du eksamen nå?

Dødsvittig drama på Store Scene

Forestillingen, Happy Days in the Art World, på DNS er teater på sitt beste. Skråblikk, gnistrende samspill og underfundig humor gjør denne forestillingen til et lite mesterverk. Skuespillerne ligger i hver sin etasjeseng og har ingen anelse om hvor de er. I fengsel? I New York? I himmelen? Det eneste som er sikkert, er at det finnes verken vei inn eller ut. Som bakgrunnsteppe lyser et stort nødutgang skilt som er knust. Kunst?

De to skuespillerne Ole Johan Skjelbred og Johannes Lilleøre spiller kunstnerduoen Elmgreen og Dragset, i full panikk fordi karrieren står i stampe. Mens de venter på at kreativiteten skal forløses, leverer de usammenhengende replikker som harselerer med kunstens rolle. Hva er egentlig kunst? Og er den viktig? Forestillingen melder at kunsten hvert fall ikke er demokratisk, men hierarkisk oppbygd med kuratorer som kurerer andre kuratorer. De eneste som lever i fritt demokrati i dag er tenårings-bloggerne. Og skjønner du like lite av dette som meg, er det ingen fare. Kunst skal ikke forstås.

Vårt individualistiske samfunn snurrer stadig hurtigere. Kravet om å ta del i medie- og kultursamfunnet vokser hver bidige dag. I dag kaller hvermansen alt mulig for et «kunstprosjekt». Og hvem bestemmer hva som er kunst? Replikkene er absurde, men samtidig sylskarpe og treffer blink. Midt i forestillingen blir den ene skuespilleren lei, og foreslår; «skal vi ikke heller bare kjede oss ihjel, slik som alle andre?». Forestillingen er en slags moderne versjon av Beckets «Godot», med to menn som holder ut ved at de har hverandre. Det hele avsluttes med replikken «det er ikke annet å gjøre enn å vente, og se hva som skjer» til sangen «One» av Mary J. Blige.

Happy Days in the Art World er laget av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset. Spilles kun 25 og 26. juni på Store Scene på DNS.

Etnoporno, - lekende teater

I går kveld var det premiere på festspillforestillingen «Etnoporno» på Den Nationale Scene.

Skuespillerne spilte sterkt, til tider bikket det over i det teatrale, men med god blanding av råskap, raseri og humor. Scenografien var kaotisk med videokamera, filmlerret, leketøy, servise, kostymer og kitsch. I bakgrunnen står en dj og spiller popmusikk.

Vi møter Aisaha, en multikulturell jente som vokser opp i dagens Norge. Hun prøver ut ulike identiteter i forsøk på «å finne seg selv». Hun melder seg på Idol og vi følger hennes reise som blir alt annet enn enkelt. Vil hun klare å bli den første mørkhudede Idolvinneren? Aiasha vil som unge jenter flest bli popstjerne, hun vil bli kjendis.

Forestillingen er en eneste lang scene full av vital lekenhet og gjør det vanskelig å skille mellom lek og alvor. Stykket fokuserer på begrepet flerkultur og lekser opp for alle som tror de vet hva dette betyr. Forestillingen er full av aktuelle referanser som til tv-programmet Idol og musikkvideoen «Bad Girls» av M.I.A. Dette er en god invitasjon fra DNS til dagens medieungdom. Etnoporno prøver å provosere sitt publikum, men mye drukner dessverre i teaterleken.

Skuespilleren Ali Sulekha Omar som spiller Aiasha så vi sist som stum datter i Mor Courage. I Etnoporno får hun vist frem sitt talent for god timing og komikk. Forestillingen snakker ungdommens språk, er full av nymotens musikk og er aldri kjedelig. Nå har ungdom en god grunn til å besøke teateret på Engen.

Etnoporno er skrevet av America Vera-Zavala og regissert av Nina Wester. Spilles på Lille Scene på DNS til og med 16. juni.

Photo

«Jeg hever mitt imaginære glass…

…og gratulerer Bergen med Festspillene», sa festspilldikter Dag Solstad og fortsatte «..kunsten er livsviktig. Og for dem som ikke har fått det med seg, hjelper det kanskje ikke å gjenta det. Og de det gjelder får jo bare trøste seg med at livet ellers sannelig byr på litt av hvert annet, og ferdig med det.»

Særlig «ferdig med det» var Solstad allikevel ikke. Senere i talen minnet han om at «Vi er ikke fortapt så lenge vi lengter etter Vergil*», og avsluttet omtrent slik «…og noen vil kanskje si at en slik uttalelse er å overdrive kulturens betydning. Ja, gjerne det. Eller så kan man betrakte det som en stillferdig sivilisatorisk ytring». (Sitatet er ikke fullstendig ordrett.)

Så satt jeg der i solsteiken etter Solstads tale og tenkte, at det er mange av oss som ikke har Vergil på nattbordet. Dessverre (?). Men det er kanskje godt med en påminnelse likevel, om at det ble skrevet bøker her i verden før Anne B. Ragde var så meget som født.

Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av Solstad. Solen var for skarp. Men Vergil stilte villig opp.

*Den romerske forfatteren Publius Vergilius Maro eller Vergil (på engelsk i alminnelighet kjent som Vergil) ble født 15. oktober 70 f.Kr. i Andes nær Mantua i Gallia Cisalpina, som tilsvarer dagens Nord-Italia. Han døde 21. september 19 f.Kr. i havnebyen Brundisium (i dag Brindisi). Han er en av den latinske litteraturens aller viktigste forfattere. (Wikipedia)

Og med det bekrefter fiffen at de 60. Festspillene er åpnet!

Breaking news: Blogger fått etterlengtet dysleksidiagnose

Endelig har jeg fått min 5 siders dysleksidiagnose. Så nå har jeg bestemt meg for at det skal bli andre bloller. Heretter kommer det bare meget korte tekster fra meg. De skal til gjengjeld bli sylskarpe.

Jeg sliter med å lese pensum og skrive oppgaver. Det har jeg alltid gjort. Så i grunnen skjønner jeg ikke hvorfor jeg begynte på universitet. Men jeg er der jo ikke så mye da, er mest i studentbassenget. Du har kanskje hørt om naving, jeg driver med UiB-ing. Tok du an?

Misforstå meg rett. Jeg kan analfabetet og jeg kan snakke, lissom. Men når jeg leser er jeg nødt til å ta en pause etter bare 5 minutter. Derfor er jeg veldig glad i aviser. Korte tekster og mye bilder. Også bloggen min da. Jeg klarer fint å skrive innlegg, men dere skulle bare visst hvor mye tid som ligger bak hvert eneste ett.

Ok. Jeg fant ut at det var på tide å få det svart på hvitt. Har jeg dysleksi? Jeg kontaktet NAV. Trakk en kølapp og la meg i et hjørne for å vente på tur. Innenfor ble jeg geleidet inn i et testrom. Minner fra diktattimene på barneskolen «came all back to me». Nav byråkraten satt ovenfor meg med granskende blikk og en stoppeklokke. På andre siden satt jeg nervøs og redd. På bordet lå det en uendelig bunke med tester som jeg skulle gjennom. Diktat, ordskyer og høytlesning. Jeg måtte bla skrive ordet tuberkulosesanatorium. Hva er det for et gammeldags ord? Trenger jeg å kunne det?

Endelig har jeg fått fysisk bevis på min etterlengtede dysleksidiagnose. Alt sammen skal selvsagt rammes inn.

Jeg gjorde mitt «beste». Men innerst inne håpet jeg på en attest som kunne fri meg fra alt vanskelig her i livet.

Pk. Jeg har puttet inn et par ekstra skrivefeil i dette innlegget, for å gjøre det mer troverdig.

Er du klar for årets festspill?

På onsdag 23. mai kl 12.30 på Torgallmenningen braker det løs. Da åpner det 60. Festspill med Kongen og Dronningen tilstede. I tillegg kommer kulturminister Anikken Huitfeldt og forfatter Dag Solstad, som er årets festspilltaler.

Jeg har hjemmeksamen i teatervitenskap neste uke, men jeg skal ha med med festspilltalen til Solstad. Fra talen hans håper jeg å plukke et gullkorn som jeg kan bruke i eksamensbesvarelsen min. For det er jo mye dramatisering i Solstads forfatterskap.

Farvel til pensum. Fra nå av er det festspillavisen som gjelder.

Skal du på åpningsseremonien?

17. mai