Viser arkivet for mars, 2012

Tidsskriftet Kraftverk

Kraftverk er en dikt- og prosasamling som kommer ut fire ganger i året og er åpen for alle uetablerte skrivere. Jeg har opptil flere ganger sendt inn kryptiske tekster og fått dem på trykk. I går var det lansering av utgave nr. 41 på Cafe Opera. Jeg var ekstra nervøs siden jeg skulle lese et par av tekstene mine. I dag husker jeg minimalt fra seansen, men her er ihvertfall et bildebevis.

På trygg grunn. Forfatter Cecilie Holck satt vakt i bakgrunnen.

Forfatter Cecilie Holck (som endelig har fått smilet tilbake) holdt foredrag om skriveprosessen og stod for kveldens musikalske innslag.

Holcks siste bokutgivelse er den samtidssatiriske romanen “Lille Hjelper”. Sjekk den ut!

Det å skrive handler mye om det å unngå å skrive, innledet Holck. Å bli distrahert er jo det å se. Avsporinger i hverdagen åpner opp for blikket. Når Holck sitter fast i skrivingen pleier hun å dra utenlands. Alene. Behovet for å skrive kommer ofte for dem som befinner seg på utsiden. Litt sånn på sidelinjen. Å skrive blir et forsøk på å få en form på kaoset.

Etter respons på Twitter, har jeg fått vite at den selvsamme og uforlignelige Cecilie Løveid befant seg i salen. Hadde jeg visst dette da jeg leste, hadde jeg nok besvimt.

HER kan du lese Kraftverk nr. 41.

Photo

Agnes Ravatn og blodfansen

Da Knut Nærum gjestet Samfunnet var det flere som måtte snu i døren. Så da Agnes Ravatn ble satt opp på programmet tok jeg ingen sjanser. Jeg innkalte til et formøte.

Positiv og kjapp respons fra @agrav på Twitter.

Ravatn var like tørrvittig og hyggelig som jeg hadde forestilt meg. Hun satt passelig tilbakelent i en svart sofa og svarte utfyllende på fansens spørsmål. Ravatn har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen, men ble headhuntet til ukeavisen Dag og Tid, og stakk til Oslo. Bestevenninnen min bor i Bergen og hun tør ikke å komme til Oslo pga mangel på offentlige toaletter, derfor blir det mange turer over fjellet, forklarer Ravatn.

For tiden leser hun selvhjelpsbøker om utsettelses-syndromet. Hun har for uvane (som alle oss andre) å surfe på nettet i arbeidstiden, riktignok etter noe “arbeidsrelatert”. Ravatn avslørte også sin mørkeste hemmelighet; å bli sminkeblogger (les: Ravatn vil gjerne få tilsendt gratis sminke). Hun er nemlig ganske ekspert på sminke, påstår hun.

Meg, Ravatn og Mona. Bare den harde kjernen fikk innpass på det eksklusive og personlige møtet.

Etter vårt lille vorspiel var det klart for lørdagspils med Ravatn, i regi av Studentersamfunnet. Ravatn leste høyt fra boken sin Folkelesnad, hvor hun kritiserer ukebladene og mangelen på journalistikk i kjendisblad. Du vet, disse kvinnebladene som heier på deg. “Dette klarer du…not”. Å lese Dagbladet er blitt kos. Ravatn forklarer; det går fort og lett, men samtidig er det utmattende og litt deprimerende, tilfører hun.

Å møte Agnes Ravatn var alt annet enn deprimerende (jeg ler fortsatt). Jeg gleder meg nå til ny Dag og Tid spalte, ny bok og kanskje en sminkeblogg?

Photo

Photo

En hotellblogger er født

Dagen startet kl 08.15 i morgenkåpe med morgenkaffe på balkongen. Jøye meg, så godt jeg sovet i natt, sukket jeg flere ganger. Jeg som ikke pleier å få sove en gang. Den hvite dundynen med silketrekk har virkelig utrettet magi. Jeg åpnet døren min og møtte en morgenfrisk rengjøringspike. Jeg sa good morning og lekte turist. Da klokken nærmet seg ni tuslet jeg nede til svømmebassenget for litt morgengym. Jeg fikk bassenget for meg selv og nøt stillheten. Tenk om alle dager startet sånn…

Hello Bergen. Meg på balkongen min toppen av Hotell Norge. (Tror jeg er lykkelig).

Ren og pen satte jeg meg ved et vindusbord klar for frokost. Jeg nikket til flere av gjestene som gjenkjente meg fra kvelden før. Frokostbufféen så ut som en festmeny. Feirer vi noe i dag? Men på Hotell Norge er hver dag en fest. Det var så mye å velge mellom, at jeg måtte bare begynne i en ende og jobbe meg videre (heldigvis varer frokostserveringen i 4 timer). Egg i fire forskjellige varianter, kalkunskinke, eksklusive oster, nybakt brød, frukt, kaker og kaffe i ubegrensede mengder. Ferske lørdagsaviser var selvskrevet tilbehør.

Jeg føler virkelig at rollen som buisness reisende faller meg naturlig. Jeg både blogger, tvitrer, leser nyheter og snakker med gjester på en gang. På vei tilbake til rommet møtte jeg (endelig en kjendis) kulturjournalist, Mikal Olsen Lerøen. Og da jeg skulle ned til resepsjonen for utsjekking møtte jeg (kjendis nr. 2) morsomme Pernille Sørensen. Jeg latet som om jeg var en forvirret turist og spurte om veien. Dermed fikk jeg meg en liten small talk med komikeren, som er aktuell med forestillingen “Flink Pike” på Ole Bull Scene.

Det er med tungt hjerte jeg nå forlater Hotell Norge (for denne gang). Det blir brå overgang å komme hjem til loftet og skråtaket mitt. Men i kveld har jeg en avtale med forfatter og journalist, Agnes Ravatn, så da ser det plutselig litt lysere ut. Takk for meg Hotell Norge, jeg kommer gjerne igjen!

Innlegget er sponset.

Livet på business class

Jeg er godt plassert på rommet mitt på Hotell Norge i 9. etasje (business class) med balkong og utsikt over hele Torgalmenningen og Festplassen. (Si ifra om du passerer hotellet, jeg vil gjerne vinke til deg).

Kult(ur).Her ankommer jeg hotellet på rød løper. Papparatziene pustet meg i nakken.

Etter en lang dusj (med 6 ulike shampoo tilgjengelig tar det sin tid) pakket jeg meg inn i hotellets morgenkåpe med tilhørende slippers. Deretter tok jeg på meg kjole, høyhælte sko og sminke og spaserte grasiøst ned til restauranten i 2. etasje, for en bedre middag. Jeg bestilte lasange og et glass anbefalt vin. Tallerkenen så ut som et kunstverk, jeg turte knapt røre maten. Servitørene smilte til meg og jeg tenkte; nå er jeg skremmende nært det å kalle meg lykkelig. Etter den gastronomiske opplevelsen, hentet jeg 5 ekstra puter fra skapet og leste litt i D2 (om #oddaoddaodda så klart) og sluknet i dobbeltsengen. Da jeg våknet så jeg litt på flatskjermen, mens jeg nøt en varm Ristretto.

Hotellets velvære-avdeling er gratis for alle gjester, så jeg ruslet ned i kjelleren for litt helsero. Først tok jeg et par herlige svømmetak i bassenget, før jeg måtte hvile meg på solstolen. Litt sånn som på Paradise Hotell, (bare uten de slitsomme deltakerne). Etter luksusoppholdet i kjelleren fikk jeg ucelebert besøk av min bloggkollega Susanne. Jeg serverte henne drikke og ga henne en omvisning. Susanne bare: hvorfor er du her? Du bor jo i byen. Jeg bare: Nei, jeg pleier å sjekke inn på luksus hotell når livet butter imot. Hente inspirasjon og energi og åndelig påfyll og sånn. Uansett, så er det deilig med et stuebytte. Og følelsen av å blogge fra 9. etasje i et av Norges beste hoteller #priceless.

Jeg klyper meg i armen hvert 10. minutt for å sjekke om jeg drømmer. Dette er beyond hva jeg hadde forestilt meg. Flatskjerm, Nespresso maskin, ferske aviser, topp moderne møblement og hyggelig personalet i umiddelbar nærhet, og byens urbane lyder i bakgrunnen. Alt til min disposisjon i 24 timer. Jeg har spasert mye i de lange korridorene og tatt flere turer med gullheisen.

Nå skal jeg ned i bibliotekbaren, bestille meg en drink og mingle med de andre hotell gjestene. Tror fredagskvelden på Hotell Norge blir en kveld jeg sent vil glemme.

Innlegget er sponset.

Et døgn på Hotell Norge

Radisson Blu Hotell Norge på Ole Bulls Plass er kjent for utmerket service og for å huse kjendiser. Jeg bor 500 meter unna hotellet og har aldri sovet der (logiske nok). Men i morgen sjekker jeg inn for å undersøke hvordan hotellivet er på innsiden. I kofferten har jeg pakket det meste, for jeg har ikke tenkt å forlate hotellet før utsjekk. Jeg har allerede bestilt taxi, for jeg skal ankomme hotellet med stil. Jeg ser frem til et døgn veltet i luksus, celebriteter, gourmet mat og fornemme omgivelser.

Snart er jeg på innsiden, og alt skal deles med dere, kjære lesere.

Hotellet har Free high-speed Internett, så følg med på bloggen og på Twitter for hyppige oppdateringer.

Twitter-effekten

Lørdag formiddag satt jeg på biblioteket og leste aviser (som vanlig). Jeg hadde akkurat dykket ned i en kulturreportasje i Aftenposten, men ble brått avbrutt av en uvanlig seanse. En mann vasket håret sitt på toalettet, og jeg ble ufrivillig vitne. Jeg tvitret det jeg så og hørte (viktig med åpenhet og demokrati og inkludering og sånn) og responsen på Twitter tiltok. Og pluselig ble jeg oppringt av BA og fikk æren av å pryde forsiden lørdag kveld.

Jeg ser frem til flere spennende observasjoner på biblioteket.

Mest interssant ; de vittige og meget sprikende kommentarene til saken. Gå ikke glipp av de. Les hele saken HER!

Søvnløs i Bergen

Jeg er så lei av å lese om den viktige søvnen og oppskrytte skjønnhetssøvnen. Jeg får det ikke til. Foreldrene mine sier at jeg var skikkelig god til det da jeg var 4 år. Men på et eller annet tidspunkt mistet jeg grepet. Seng, soverom og leggeritualer forbinder jeg med skjems ord. Mitt søvnmønster er ikke eksisterende. Det jeg derimot har er; humørsvingninger, angst, dårlig konsentrasjon, dysleksi, stress, bitterhet, og store doser negativitet. Mange laster, men det går greit. Jeg bare skylder på dårlig søvn.

Og tro det eller ei, men med meg skal det gå bra med. Bare dette innlegget krever kreativitet og konsentrasjon. For å klare å være kreativ er søvn DØDSVIKTIG. Derfor prøver jeg og legge meg. Men jeg får det ikke til.

Merk. Her ser det ut som om jeg sover, men sannheten er at jeg er deep frozen.

Sliter du med søvnen?