Naboen

Avsnitt 2 i serien Jeg, en gråblogger

Heldigvis har jeg ikke katt. Og heller ingen andre dyr. Hver dag må jeg lide meg gjennom naboens kattevask, katte lufting, kattetrening og katteterapi. Ja, naboen min snakker med katten sin. Huset vårt eier ingen form for isolasjon. Alle lyder går tvers gjennom. Kvelden er verst. Da forteller naboen alle sine frustrasjoner til katten. I en lang monolog med et og annet avbrudd av sorten; mjau. En ettermiddag kom katten helt opp til min etasje. Jeg stod helt stille. Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? Katten og jeg stod å så på hverandre i 14 minutter uavbrutt. Jeg vet ikke hva dyret tenkte, men jeg tenkte; «for en uhøflig katt». Den var skitten, våt og luktet mus. Den beveget seg sakte mot meg. Jeg rygget baklengs innover stuen. Lukket øynene og ba til Gud. Fem minutter senere var katten borte. Men siden denne hendelsen har jeg hatt mareritt.

Når naboen ikke snakker med katten, snakker hun med moren sin. Spør hvordan hun skal vaske klær med vinflekker. Om moren har noen penger å avse. Dette er en fortrolig samtale, men pga av dårlig isolasjon hører jeg alt. At naboen lever med åpen dør, gjør ikke saken bedre. Selv har jeg kun en gammel far på besøk. Vi orker ikke prate. Så vi sitter heller i taushet og lytter til naboens sladder. Jeg lurer på om jeg skal bytte med naboen. Kanskje hun kan låne min far og jeg hennes mor? Katten kan hun få ha særeie på.

Når alt er håpløst går jeg utendørs. Men det skal ikke gjentas. Der møter man kryptiske mannfolk. Menn som vil låne deg. Lukte på deg, som om jeg er noen katt! Men dårlig timing, -lyssetting, og selvkontroll har alltid forfulgt meg.

Vist 2570 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Hva om du skaffer deg en svær hund? Svære hunder snakker HØYT, ihvertfall mye høyere enn katter. Hjelper også mot kryptiske mannfolk som er på lånemarkedet! ;-))

Takk for tips! Skal ta det til etterretning:-)

Nye bilder