Å «nave» eller ikke «nave»

Jeg synes Vegards kronikk om «naving» er uklar. Jeg er redd for at Vegards uklarheter først og fremst fyrer oppunder stigmatisering av navs brukere og hetsingen mot nav. Derfor vil jeg spørre Dagbladet hvor rett det var å trykke dette?

Vegard synes veldig distansert til rollen som NAV-klient. Vegard skriver om lav motivasjon. Men arbeider han og saksbehandleren hans overhode med en aktivitetsplan slik de skal? Eller gjør Vegard ingenting? Går han ikke engang på jobbklubb en gang i uken, for å bedre motivasjonen sin, – den som han skriver er så dårlig? NAV har mange slags klienter. Alle må bli hørt. Men det synes som om Vegard henger ut både seg selv og nav. Det er ingen tjent med. Innrømmer Vegard også for saksbehandleren sin, og ikke bare for Dagbladets lesere, at han faktisk ikke er interessert i en hverdagslig jobb? Dersom det er tilfelle, er det en alvorlig anklage mot NAV, som lar dette skure i 3 år. Eller juger Vegard; framstiller seg som pubertal og interessant i Dagbladet mens han bløffer nok interesse i møte med Nav til å skjule hans manglende samarbeidsvilje?

For meg er det viktig, til forsvar både for NAV og meg selv, å understreke at vi er mange rimelig motiverte, innsatsvillige og takknemlige klienter som samarbeider godt med et NAV-system som stadig blir bedre. Selv er jeg NAV-klient og mottar avklaringspenger (tidligere kalt yrkesrettet utdanning). Å motta disse ytelsene krever at man følger en aktivitetsplan. En plan som inneholder konkrete arbeidstiltak for å komme i jobb eller utdanning innen en viss tid. Detter er kjernen i NAV-systemet som Vegard ikke berører i sin kronikk. Enten holder Vegard NAV for narr eller NAV forsømmer å stille krav til Vegard. Begge deler er like alvorlig.

Vi er mange takknemlige NAV brukere med motivasjon, diagnose og nødvendig samarbeidsvilje som følger opp. Med mine psykiske vansker har det vært verdifullt at NAV har lyttet til meg og hjulpet meg. Jeg er halvveis gjennom et utdanningsløp og ser frem til å prøve meg i arbeidslivet. Jeg har samarbeidet med NAV i fire år. Klart det har vært samarbeidsvansker. Men NAV må også få lov til å være en del av en ikke-feilfri virkelighet. Vi har jevnlig kontakt der vi stadig ajourfører aktivitetsplanen og NAV bidrar med å gi forslag og sette krav.

Nå for tiden er jeg heltidsstudent takket være NAV, egen innsats og avklaringspenger. Jeg får tilrettelegging og nødvendige tiltak som kreves i min situasjon. Med tett oppfølging av saksbehandler og individuell aktivitetsplan ser jeg en fremtid hvor jeg kan yte tilbake til samfunnet. NAV har gitt meg anledning til å bruke tid på å bli frisk. Jeg skjønner Vegard Vegreren godt. Men hans klage er blitt fremført bedre før; «All in all, we’re just another brick in the wall». Men det er ikke så helsvart som sangen sier heller. Vi må kjempe og ta livet, og NAV, som de er. Det vil nok Vegard også innse, hvis han blir voksen.

Vist 3441 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Hei Johanne!
Så kjekt å høre at du har funnet et Nav kontor og en Nav saksbehandler som du kommuniserer godt med, og som forstår dine utfordringer og hjelper deg med å finne en løsning som er riktig for deg.
Det er ikke alle som er like heldig. Jeg har også fartstid i Nav nå, og har ikke like gode erfaringer. Min saksbehandler synes møtene våre gjerne kunne brukes til å diskutere hva h*n ville gjøre hvis h*n ikke var økonomisk bundet til å jobbe i Nav. Jeg var, til tross for min sykdom, heldigvis motivert nok til å be om en ny saksbehandler. For det er mye motivasjon det dreier seg om, slik Vegard beskrev det. Nav har ennå ikke oppnådd kompetanse til å gi motivasjon til å finne seg selv på nytt, slik mange trenger når de skal skifte retning og finne en jobb. For meg ble løsningen attføringsbedrift. Konsulenten min i bedriften jeg havnet hos fungerer som en buffer mellom meg og Nav, og en pådriver og støttespiller i veien videre. De stiller med ressurser Nav kan drømme om, og de dekker kostnadene for det. Anbefales for alle dem som ikke finner veien på egenhånd eller med saksbehandlers hjelp…

lykke til videre med attføringen!

Så vikig og godt skrive. Eg gjekk sjølv på det som du har no, og det har vore utruleg viktig for meg. Eg har heller ikkje hatt korkje ynskje eller mogleik til å “nave” slik Vegard skildra det. Eg skjønar ikkje heilt korleis dette går ann.

Dere som er innterisert i å lese om Naving kan lese NHHsi rapport om Norge i uføre. Det står det i klartekst at av Norges 300000 på uføretrygd er det omtrent 200000 av disse som er uføretrygdet på bakgrunn av egendefinert diagnose. Jeg antar at denne egendefinerte diagnosen på god vei kan beskrives som NAVING.
NAV har milevis av vei å gå førde er i mål. Jeg betviler at de noensinne kommer i mål. Det som skulle bli en bedre samordning har blitt til en langt større byråkratisering. Hvis du har 5 spørsmål inen et og samme området og spør NAV om å få snakke med en saksbehandler som har dette området som sitt felt, kan jeg med stor sikkerhet si at du må innom 5 saksbehandlere før du får de 5 spørsmålene besvart. Det vil si at NAV har blitt mere byråkratisert og distansert fra det som var målet. En samordning som skulle gjøre alt enklere for deg og meg. De fleste som påstår at de har ME har dette bare om morgenen, latskap kaldte man dette i hine hårde dager. Mange er de som hadde ryggplager som forsvant, men det gjorde ikke uføretrygden. Vaskekonen som skrev i avisen og klaget over at hun hadde blitt trukket i uføretrygden fordi hun hadde jobbet for mye sier; Jeg må da arbeide såpass mye for å holde meg i form.Ingen blir syk av arbeid! Derimot blir mange syke av latskap!

Så må da ansvaret ligge på de som skal avgjøre hva som er latskap/sykdom. Det er ikke altid like lett, tvilen må komme “Tiltalte” til gode, selv om systemet oppfodrer til svindel. Med gode NAV satser er gevinsten for å være yrkesaktiv/NAV trygdet kun 3 -4000, det gidder ikke alle å stå tidlig opp for !

Til Odd Bjørn Huse:
Ingen blir syk av arbeid så lenge arbeidet betaler seg for individet på en eller annen måte, slik Vegard påpekte i sitt innlegg.
Men du skal trå varsomt når du sier at det finnes folk med egendefinerte diagnoser. På mitt Nav-kontor kommer man ingen vei med mindre man faktisk er syk. Ellers setter du fingeren på en del av problemet: Når de samlet alt til Nav, mistet de kompetansen og oversikten på veien. Nå heter det Arbeidsavklaringspenger enten du er arbeidsledig, under rehabilitering eller attføring – og dermed åpner de opp for at mange slipper unna i sprekkene og kan “Nave”.
Men når du grer alle trygdede over en kam, gjør du det samme som Nav gjør! Det er merkelig i dette landet, hvordan tvilen først kommer deg til gode når du har gjort noe galt….

Marianne Halvorsen! Du må lese hva jeg skriver. Les artikkel" Norge i Uføre" i NHH Bulletin Nr 02 -2007.
Artikkelen som er basert på en undersøkelse sier at ; 2/3 av de som er på uføretrygd har en har en selvdefinert diagnose. Jeg tok et billede av forsiden til det aktuelle nummeret fra NHH. Et av temaene som tas opp; Uføreepedemi.
Vi skal ikke være naive i denne saken, men gi ord på problemene, De som virkelig er arbeidsuføre tåler å høre dette og de som ikke gjør det og får dårlig samvittighet og føler seg såret, blir ikke såret uten grunn. Vi må slutte med¨å beskytte og skjerme alle, og heller la alle ta ansvar for sitt liv i stedet for å legge seg på NAV sin sykeseng. Somalieren som stod frem på tv og sa at de fleste Somalierne som kommer til Norge, vet mere om sine trygerettigheter enn de fleste norske. Det er derfor å være naiv å ikke tro at de som lager sine selvlagete diagnoser, vet hva som NAV og legene ikke kan overprøve. Latskap skrevet på latinsk gir sikkert også uføretrygd. Vi må ha en ting klart for oss i denne saken: Snylterne gjør at de som VIRKELIG er arbeidsufør får mindre. Å sitte på kafe’ for statens regning er en skam, men da må også Byråkratene som går i årevis på full lønn, men ikke møter på jobb fordi de remodelerer hus og hytter også bli en del av jakten på samfunnssnylterne. “Naving” foregår i stor grad blandt byråkrater og stat og kommune ansatte over det ganske land, og dette er ikke noe nytt, men har foregått så lenge stat og kommune har hatt ansatte.

Odd Bjørn Huse! Jeg leste da virkelig det du skrev, selv om jeg ikke har satt meg inn i artikkelen du refererer til, står jeg på mitt her. Hvis man har en reell anledning til å gå ut med tall på hvor mange som har en selvdefinert diagnose, har man også en anledning til å luke ut dem som ikke er syk, som “Naver”. Ellers er vi ganske enige ser jeg, for vi reagerer over de dårlige resultatene dette bidrar til for dem som trenger systemet. Jeg mener ikke at man skal la det tutle og gå for å komme de syke til gode, men jeg vet av erfaring hvor vanskelig systemet har gjort det for meg, og flere jeg kjenner som faktisk er syke og trenger systemet.
Det var det verste som kunne skje meg – jeg forstår ikke hvordan noen kan ønske å leve av Nav, for meg har det vært en kamp fra den dagen jeg ble syk. Jeg hadde nok kommet meg fortere på beina om systemet ikke var så tungvidt.
Så nei, vi kan ikke satse på at de som trenger trygden sin tåler at det blir vanskeligere og får mindre. Da mister vi dem helt! Vi må finne en løsning som gjør det mulig å luke ut dem som ikke er reelt arbeidssøkende, og ikke har en diagnose som legen støtter oppom.
Da kan man sette krav til den trygdede om framgang på et individuelt plan, og en som bare er lat får ikke trygd hvis ikke det finnes dokumenter på at vedkommende har en diagnose h*n blir behandlet for – eller ikke hvis h*n ikke deltar i arbeidsfremmende virksomhet.

Attføringsbedriftene har skjønt dette. Det er nå egne tiltak for ulike grupper mennesker som er spesielt myntet på dem det gjelder. En som ikke ønsker å delta, ville bli lukt ut effektivt her – og fått oppfølging deretter…

Marianne.
Det som slår meg i attføringssaker er at de fleste som virkelig tar seg selv i nakken og vil noe med attføringen, også får positive opplevelser av det tiltaket de er med på å gjennomføre. I de fleste tilfellene er dette personer som virkelig sliter, men vil noe med livet sitt. De som Naver tar skjelden attføring. Hva måtte sosialistene gøre for å få full barnehagedekning? Det samme må til for å få ALLE på tiltak og ut i oppbyggende arbeidstilpassinger, men næringslivet er lite interisert på grunn av at Staten vil at Næringen skal gjøre det som koster staten millioner for bare en brøkdel av denne summen. Jeg mener at en form for; arbeid for trygd, må til for å løse noen av de vanskeligste knutene. De aller fleste av de uføretrygdede har restarbeidsevner som kan bidra til at de føler seg som samfunnsbidragere i stedet for å føle seg som en økonomisk belasting.

Johanne Magnus, du skrev: “Nå for tiden er jeg heltidsstudent takket være NAV, egen innsats og avklaringspenger.”

Får du dekket studiene via NAV?

Yngvar: Ja.

Det må jeg si… Da jeg for en god del år siden etter en alvorlig yrkesskade med ditto omskolering spurte om det samme ble jeg nesten ledd ut av dørene på det som den gang het Aetat.

Lucky you….

Jeg vil presisere at det ikke var lett å få gjennom. Selv om jeg har måtte sloss for hjelpen jeg har rettighet på, har jeg vært heldig. Det er synd å høre at du var mindre heldig. Håper du har det bedre nå.

Skole og utdanning for alle de som trenger attføring er kanskje det viktigste og beste middelet som NAV burde bruke langt mere enn i dag. Utdannelse er det beste alternativet i alle sammenhenger om en er frisk eller må ta attføring. Synd at en må kjempe for å få det til. Min datter tok en doktorgrad som kostet staten millioner, så hvorfor skal ikke staten ved NAV bidra til en utdannelse og omskolering som det viktigste middelet i alle attføringssaker? Tornerose sov i hundrede år! Hvor lenge skal de Norske politikkerne sove mht NAV reformen?

Johanne Magnus, jeg håper ikke du tok dette som kritikk. Mellom oss to, og alle som leser dette; jeg tok like godt et delfag på UiB uten Aetats godkjenning. Dekket av atføringspenger.

Men ser dere hva hun svarer? Det var vanskelig å få igjennom! Alle tiltak er vanskelige å få igjennom! Og da er det ikke rart at man får et ufortjent rykte på seg for å “Nave”! Det skal mye motivasjon til for å orke å kjempe seg igjennom for å få det man har krav på, dette kan ikke bli vanskeligere!

Nye bilder